Kan vi ikke heller snakke om NAV tiltak som virker?

Erna Solberg vil kreve mer av trygdede, skriver bt.no. Som ventet raser debatten etter et slikt utspill, sannsynligvis godt hjulpet av at det er påskeferie, og billige politiske poeng flyr både den ene og andre veien.

Bakgrunnen for saken er tydeligvis allerede glemt: Lavterskeltilbud, tidlige tiltak og krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere ser ut til å ha ført til færre på sosialhjelp i Åmli kommune i Aust-Agder.

Ut fra dette har Solberg tydeligvis trukket følgende konklusjoner:

  • NAV bør kreve at du takker ja til en tilbudt jobb, uansett hva slags jobb du er tilbudt, og bør kreve at du flytter for å ta jobben.
  • Sosialhjelpsmottakere som ikke følger NAV sine krav til jobb eller annen aktivitet, bør ikke gis mer enn 70 kroner dagen å leve på.

Jeg vil ikke bruke mye tid på idiotien i Solbergs utspill… sånn bortsett fra at sosialhjelpsmottakere som prøver å få sosialhjelp selv om de er i stand til å få arbeid ikke har krav på sosialhjelp i det hele tatt, og enten blir nektet hjelp i det hele tatt eller havner på andre ordninger, slik det er i dag. Solberg aner altså ikke hva hun snakker om. Så det så.

Nei, jeg vil heller snakke om hva det er de gjorde i Åmli og som tydeligvis har virket.

Oppfølging

Åmli kommune hadde en arbeidsgruppe som jobbet direkte med sosialhjelpsmottakerne. Arbeidsleder kunne til og med finne på å komme på besøk til brukerne og hente dem om morgenen.

Ellers i landet er oppsøkende virksomhet rettet direkte mot brukeren så godt som fraværende. På den annen side kreves det at arbeidsgivere som har langtidssykemeldte tar kontakt med den som er sykemeldt, prater med ham/henne og gjerne hører hvordan det går. Hvorfor? Fordi vi vet at det virker å vise aktiv interesse. Gjør noen i NAV det? Nei.

Tidlige tiltak og lavterskeltilbud

Kommunen hadde lavterskeltilbud med god tilgang på praksisplasser tilgjengelig i kommunen, og kunne ut fra individuelle vurderinger om evner og behov gi brukeren tilbud om aktivitet allerede i første møte.

For dem som ikke har særlig kjennskap til NAV, vil jeg tro at man går ut fra at det er det NAV gjør. Det er jo det naturlige å gjøre, ikke sant? Det er jo klart at dersom hensikten med NAV er å sørge for at flest mulig kommer ut i arbeid, så bør man ikke sende dem som ønsker å jobbe hjem for å vente i ukes og månedsvis på utredninger og vedtak før de kanskje tilbys aktivitet. Det har seg imidlertid sånn at NAV generelt fungerer etter det prinsippet at du ikke skal tilbys noe som helst før det er ettertrykkelig bevist at du har krav på det. Selv ikke hvis det vil kunne få deg raskt ut i arbeid. Hadde det ikke vært på den måten, kan jeg love at det hadde blitt skreket opp om urettferdighet og at late folk som ikke “gidder” får puter sydd under armene.

Men altså: Det har seg slik at det fungerer å sette i gang med aktivitet og tiltak tidlig. Gjerne i forkant av grundige utredninger og saksgang som fører frem til vedtak. Det fungerer med tidlige tiltak mot dyslektikere i skolen, selv om det ikke er påvist at eleven har dysleksi. Tidlige tiltak i skolen fungerer faktisk uavhengig av hva slags sosialt, psykisk, eller faglig problem en elev har. Det fungerer med tilbud om aktivitet og møteplasser innen psykisk helsevern, selv om det ikke er entydig avklart hva brukeren egentlig lider av. Det skulle bare mangle at det fungerer å gi en som ønsker å arbeide noe å gjøre.

Mange skoler igangsetter desverre ingenting før en diagnose og vedtak om ekstra ressurser for eleven foreligger. Lavterskeltilbud innen psykisk helsevern er lite populære på kommunenes budsjettmøter, og aktivitet etter første møte strider direkte mot måten NAV er bygget opp på. Det hører med til saken at arbeidsgruppen i Åmli nå er oppløst.

Krav til brukeren

I Åmli krevde NAV at alle som mottok sosialhjelp registrerte seg som arbeidssøkere og deltok i aktivitet. Dette burde ikke være særlig kontroversielt. Brukere som ikke klarer eller orker dette, skal uansett ikke motta sosialhjelp. De har krav på andre ordninger med langt høyere satser.

Konklusjon

Tidlige tiltak, aktivitet, en oppsøkende og aktiv holdning til brukerne og det å stille visse krav virker. Det virker i skolen. Det virker i psykisk helsevern. Det virker i annet helsearbeid. Det virker i kriminalomsorgen. Det virker i rusomsorgen. Det virker på arbeidsplassen. Det virker i NAV. Er ikke det allmenkunnskap?

Det betyr ikke at NAV må bli “strengere”. Det betyr at man må bort fra tanken om at ingen hjelp tilbys før et behov er dokumentert, vedtak er fattet og tiltak er bestilt hos forvaltningen.

Det hadde vært fint om noen kunne komme med gode eksempler på hva som virker uten at man strekker konklusjonene slik at det tjener politiske poeng som passer inn i den ene eller andre politiske leirens ideologi. Kan vi ikke heller snakke litt om hva som er dokumentert at virker, og hvordan vi kan ta dette i bruk?

flattr this!

This entry was posted in NAV, Sosialpolitikk and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>