Uttalelser fra Mental Helses landstyremøte 2-4 desember 2011


Er uttalelsene verdt å vedta enstemmig, er de også verdt å dele. Dessuten er det litt kult å være tidligere ute enn avisene og Mental Helses hjemmesider.

 

 

Sprikende lovverk svekker pasientsikkerhet

Et samlet pasientnorge deler Mental Helses ønske om styrket rettsikkerhet for dem som trenger samfunnets ivaretagelse og omsorg. FFOs kongress har gått inn for å samle alle tvangshjemler i helse og sosiallovgivningen. Landstyret i Mental Helse ber derfor om at regjeringen uavhengig av høringsfristen på Pauslsrudutvalgets innstilling, straks iverksetter arbeidet med å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide et nytt felles lovverk.

Mental Helse mener det haster med å nedsette et nytt lovutvalg for å se på tvangsbestemmelsene i norsk helse og sosiallovgivning. Den siste tids beslutning om at det skal gis økt adgang til tvangsbruk innenfor barnevernet, forsterker bare vår bekymring for ytterligere overgrep. Slik lovverket er utformet i dag er det ulike oppfatninger om hva som skal kalles tvanginngrep innenfor ulike sektorer, men det er også ulike vilkår for å fatte tvangsvedtak. Ikke minst er det ulike krav til kompetanse og antall personell under gjennomføringen av tvangstiltak innenfor de ulike lovene. For å sette det helt på spissen, er ingen formell kompetanse nødvendig for å utføre tvangstiltak overfor for eksempel demente og psykisk syke mennesker. Dette svekker rettsikkerheten til de som virkelig trenger lovfestet vern.

Mental Helse er kjent med de store geografiske forskjellene i bruken av tvang. Disse viser tydelig at tvangsbehandling like mye er et spørsmål om behandlingskulturer som lovhjemmel. Allikevel er vi av den oppfatning at eksisterende lovverk i for stor grad gir åpning for brudd på rettsikkerheten til brukere, gjennom å åpne for det som landstyret vanskelig kan definere for annet enn sviktende skjønn.

Grunnmuren for samhandling salderes bort

Mental Helse har med stigende uro sett hvordan kommunene og helseforetakene gradvis, etter opptrappingsplanenes avslutning, på nytt reduserer tilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer. Landsstyret i Mental Helse ber om at psykisk helse og rus prioriteres på lik linje med annen helse innen samhandlingsreformen, og at Storting og Regjering setter en stopper for nedskjæringene innen psykisk helsevern.

Samhandlingsreformen flytter flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og ut i kommunene. Samtidig får kommunene stor frihet i hvordan de vil organisere tilbudene og hvordan de vil fylle tjenestene med innhold og kompetanse. Finansieringsordningen av samhandlingsreformen gir insentiver til å bygge opp somatiske tilbud. Dette gjelder ikke lokale psykiske helsetilbud. Dette gjelder både ordningen om utskrivningsklare pasienter og betaling for innleggelse i spesialisthelsetjenesten.

Mental Helse mener den kommunale friheten og finansieringsordningen gjør at det vil lønne seg for kommunene at pasienter innen psykisk helsevern forblir på sykehus. Mental Helse mener at det er kun er økonomisk lønnsomt å prioritere somatiske tilbud lokalt.

Vi trenger et Storting og en regjering som tør å ta upopulære valg. Nettopp de brukergruppene som samfunnet ser litt skeivt på trenger modige politikere som våger å fylle ombudsrollen sin. Vi trenger politikere som ivaretar de gruppene som ellers taper kampen om midlene.

Vi forstår at det er manglende kreftbehandling og eldre på lagerrom som tenner hjertene hos menigmann. Landsstyret i Mental Helse ser med uro på at psykiske helsetilbud i stadig større grad kuttes for å kompensere for galopperende somatiske budsjettposter. Gode psykiske helsetjenester trenger spesialiserte tilbud på lik linje med somatiske helsetjenester. Her handler utformingen i større grad om livsstyrkende tiltak som hjelper folk å leve med sine utfordringer.

Samhandlingsreformen skulle etter vår oppfatning svare på utfordringene knyttet til det å trygge et friskere liv. For å sikre dette, skulle kommunene og spesialhelsetjenesten samarbeide med brukeren i fokus. Ved inngangen til samhandlingsreformen ser vi at nettopp arenaene som skal danne utgangspunktet for samhandling skjæres ned. Dette kommer nå på toppen av et manglende økonomisk insentiv for å sikre kommunale tjenester for rus og psykisk helse.

flattr this!

This entry was posted in Psykisk helse, Sosialpolitikk and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>