Ufrivillig umedisinert

Denne artikkelen tok det lang tid å skrive. Veldig lang. Jeg har nemlig ikke styr på tankene mine, og det er i tillegg vanskelig å styre hvilke av tankene som skal ut på skjermen av alle dem som kjemper om plassen i hodet mitt. Jeg har ikke tatt medisinene mine i dag. Det ser ut til at det kan gå en stund før jeg får tatt dem.

Som vanlig har jeg vært sent ute med å få ny resept på conserta fra legen min. Som så ofte før har jeg måttet vente noen dager til jeg hadde penger til å gå i apoteket med resepten. Denne gangen ble det slik at jeg tok siste dose dagen før jeg sto umedisinert og rastløs og ventet i køen på apoteket slik at jeg kunne få medisinene som i så stor grad har bidratt til at jeg har fungert de siste 15 årene. Metylphenidate, virkestoffet i Ritalin og Concerta. Den mest brukte medisinen i symptombehandling av AD/HD.

Det hadde tatt meg et par timer mer enn normalt å komme gjennom morgenritualet og komme meg til apoteket denne dagen. Ja, jeg blir distre.

“Vet du om fastlegen din har fått nytt vedtak?” sa apotekteknikeren mens hun punchet inn infoen på resepten. Metylphenidate er et meget strengt kontrollert legemiddel i Norge. Noen få spesialister har rett til å skrive det ut generelt. Fastleger kan få midlertidig rett til å skrive det ut, men da må de ha ett vedtak per pasient de skal skrive ut til. Fastlegen min sin rett til å skrive ut Concerta til akkurat meg gikk ut på dato den 31. mai i år. Det fikk jeg først vite da jeg sto på apoteket med resepten i hånden i dag.

Så nå sitter jeg her. Jeg ønsker ikke å treffe folk, for jeg greier ikke å følge med på hva de sier. Alle ting jeg trenger å få gjort kommer til å ta ekstra lang tid fordi jeg ikke kommer i gang og fordi jeg glemmer meg underveis. Jeg klarer ikke å få tankestrømmen under kontroll, og må håndtere at alt er et eneste rot både innvendig og utvendig. Det kommer til å hjelpe litt på når kroppen blir vant til å være umedisinert, men ikke mye.

Så, mine venner. Jeg skal gjøre så godt jeg kan, men jeg garanterer ikke for noen avtaler som er gjort om ting jeg skal gjøre eller folk jeg skal møte de neste ukene. Jeg har lagt opp livet mitt i forhold til at jeg har en viss kontroll. Nå har jeg ingen. Jeg beklager på forhånd. Jeg har i det minste greid å ringe legekontoret. Vi får håpe de klarer å rydde unna papirmølla så raskt som mulig. I mellomtiden skal jeg forsøke å la være å selvmedisinere meg for å få frustrasjonen og tankekjøret under kontroll. Sprit er liksom ikke den helt store løsningen på lang sikt.

Nei, jeg får takke meg til te og kaffe. Det kommer til å gå mye i te og kaffe fremover…

flattr this!

This entry was posted in Psykisk helse, Sosialpolitikk. Bookmark the permalink.

4 Responses to Ufrivillig umedisinert

  1. Stian Krog says:

    Auda. Ikke bra. :-(

    Stay tough; håper de får ut fingeren i medisinbyråkratiet så snart som mulig…

  2. sinobell says:

    Legen din sin godkjennelse gikk ut, sånn i tilfelle du ikke trenger medisinen lengre? Sånn i tilfelle du ikke lengre er pasient? Ok så vet jeg at å gi løpende avtaler uten stoppdato er vanskelig å rydde opp i ettertid. At det er enklere å lempe problemet over på deg, for du er jo den som kjenner behovet. Javel så dør du ikke,( … ). Mest alt er det et sparki magen, en påminnelse om at lidelser er ikke bare et sosialt handicap, men mye mer et økonomisk og byråkratisk handicap.

    Det er ikke din feil, men det er helt klart ditt problem. Tenk om det kunne gjøres omvendt?

  3. Caroline says:

    Jeg kjenner jeg blir skikkelig muggen på dine vegne her nå! Nå går vel ikke medisiner jeg bruker i den kategorien, men jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort dersom jeg plutselig ikke fikk stoffskifte medisinene mine. De bidrar jo faktisk til at jeg har energi i hverdagen.
    Det er ikke helt sammenlignbart, men jeg skjønner ikke at det går an! At en lege kan være så uansvarlig! Når folk er helt avhengige av medisiner, så skulle det virkelig ikke være lov å “glemme” å søke om nytt vedtak! Det er ikke mulig å spore opp en av disse spesialistene og få en godkjent resept i mellomtiden, sånn til fastlegen din får sving på ting!? Samtidig ville jeg, når legen får vite det, spurt når det nye vedtaket han får går ut, slik at du kan skrive det opp et sted, i en kalender som kan minne deg på det et par uker før så du kan forsikre følge opp den glemske legen din på om han har søkt på nytt. Ikke at det er ditt ansvar, men når det går så til de grader ut over deg, så ville i alle fall jeg gjort noe slikt om det var meg.

    Håper det er fort gjort, og at du kommer på track igjen så fort som mulig! :) Du får ta vare på deg selv i mellomtiden Kristian, og ikke være så streng med deg selv!

  4. Pingback: Det går likar no | Superaktivt tankespinn

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>