Nei til “rettferdige” straffer!

Rettsaken mot Behring Breivik har åpnet for nye utspill i den gamle offentlige debatten om forbrytelse og straff.

Folk flest” har så vidt meg bekjent skreket om strengere straffer siden tidenes morgen, og spesielt strengere straffer for de typene kriminalitet som de vi ikke liker oftere blir arrestert for enn de vi liker.

Sist fredag skrev Venstrepolitikeren Abid Raja en kronikk i VG hvor han åpner for livstidsstraffer i Norge, og blant annet sier blant annet til vg.no at “samfunnet har behov for beskyttelse og ikke minst hevn.” Heldigvis er ikke jeg den eneste som reagerer.

Spørsmålet om norsk strafferett bør først og fremst være et spørsmål om forebygging av kriminalitet. Hevn og forebygging er slett ikke det samme. Jeg har for eksempel ingen tro på at Anders Behring Breivik ville tenkt seg om flere ganger før han utførte sine groteske handlinger dersom han kunne forventet strengere straffer for handlingene sine. Jeg tror heller ikke at en overfallsmann tar strafferammene for overfall med i vurderingen før han eller hun bestemmer seg for å overfalle noen. Muligens vil sannsynligheten for å bli tatt kunne påvirke hvorvidt overfallet gjennomføres eller ikke, men det er jo en annen sak.

Kanskje må dagens straffesystem inneholde visse elementer av tilsynelatende hevn for å unngå at deler av dagens befolkning opplever rettsvesenet som “rettferdig”. Jeg vil i så fall heller forsøke å påvirke disse delene av befolkningen til å endre sitt syn på hva som er poenget med å ha et straffesystem heller enn å akseptere hevngjerrige domstoler.

Jeg ønsker meg et samfunn med lav kriminalitet og et rettsvesen som bidrar til at kriminalitet forebygges. Jeg ønsker meg også et samfunn som ikke utsetter noen for unødvendig lidelse uansett hva de har gjort eller ikke gjort.

Forbrytere er nemlig også mennesker. Noen av dem bør vi kanskje holde atskilt fra resten av samfunnet fordi vi ikke har bedre måter for å hindre at de gjør skade, men å utsette dem for unødvendig lidelse ut over dette er nettopp det: Unødvendig. Enkeltpersoner som utfører hevnakter i affekt kan jeg forstå, skjønt dette er noe som også bør forebygges. Et rettsystem som systematisk utfører hevnakter ut fra et påstått rettferdighetsideal er for meg ikke bare uforståelig, det er ren ondskap.

Nei, fri oss fra rettferdige straffer.

flattr this!

This entry was posted in Filosofi and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Nei til “rettferdige” straffer!

  1. I hereby mark this required field. says:

    Hei.

    Jeg er enig i at man i tider som dette, ikke bør regulere straffenivået for forbrytelser som Breivik har begått. Den velkjente blodtåka er tjukk og vanskelig å gjennomskue, og gir et dårlig perspektiv. Det har vært snakk om å dømme Breivik etter lovene i kapittel 16 i strl. av 2005, i så fall kan han få 30 år. Vi kan vel si at han vil bli dømt til minimum 21 år, med sikring. Jeg er nemlig i tvil om at han kan dømmes etter lovene i strl. 2005 kap.16. Det bryter med noe av formålet bak. Og det vil kreve en noe utvidet tolkning av ordlyden i paragrafene. Jeg tror faktisk han ender på 21 år.

    Uansett:
    Når Raja sier at samfunnet har et behov for hevn, så har han faktisk rett i det. Jeg mener å huske sosialantropologen Tian Sørhaug si at han aldri hadde vært borte i noe samfunn som ikke hadde en ide om at man måtte “gjøre opp for seg” eller sanksjoneres hvis man brøt med normene. Det er vel også bare å se på barn, er det en ting de er opptatt av så er det rettferdighet. Det er noe som bor i oss.

    Strafferetten handler først og fremst om straff.
    Du dømmes ikke til “4 års rehabilitering og forebygging” for voldtekt. Du får en straff, og den skal lides. Mange, som Breivik havner på isolasjon i starten på etterforskningen. Mange karakteriserer det som tortur, og noen får sikkert varige psykiske plager. Det er derfor det heter straff. Flatskjermen til Storberget er ikke så mye verdt når de låser døra bak deg. Det er ganske brutalt.
    “Hensynet til publikums rettsfølelse” er allikevel et sentralt argument, og kanskje noe av det eldste ved strafferetten. I Norge har vi en av verdens klart mildeste metoder å gjøre det på. Allikevel er det altså noe barbarisk og umenneskelig over det.

    Når du sier at strafferetten handler om forebygging, regner jeg med at det er det preventive hensyn du sikter til. (Her er det viktig å ikke blande strafferett med kriminalomsorg!) At det skal skremme folk fra å begå kriminelle handlinger.

    Forbrytelser som drap og voldtekt er oftest begått i rus, eller i affekt. Det er vel heller sjelden at slike personer tenker over hva slags straff de kommer til å få i sekundene før handlingen begås. Det er selvsagt helt andre ting som farer gjennom et slikt hode.

    Samtidig kan man spørre: Breivik sa at han trodde han ville sitte inne til han døde. Men snakket han sant? Han har løyet mye. Han går for å være en “oppegående” – dog desillusjonert fyr. Han har hatt en klar plan hele tiden om hva han skulle gjøre etter at han ble arrestert. Han visste hvilken forsvarer han ville ha. Han hadde planlagt å bruke rettsaken som “talerstol”. Han har planlagt i mange år. Mon tro om han ikke har satt seg inn i strafferetten også?

    I så fall bør han ha hatt et håp om at han faktisk ville kunne slippe ut en dag. I “verste fall” har han overveid dette, og kommet til at han vil være ute igjen når han er 50. Kanskje i god fysisk form, fri til å skrive bøker, gi intervjuer etc. han vil garantert få økonomisk hjelp av enkelte grupperinger. Noen av Breiviks støttespillere har fått millioner, leste jeg i en sak her om dagen. Breivik, med sin kyniske og iskalde planlegging kan like så vel ha spekulert i rettsystemet og funnet ut at han kommer til å få 20- 30 helt fantastiske år etter soning, i frihet til å spre hat og midler og berømmelse til å gjøre det.

    For det er noe med disse Breivik’ene. Det er forskjell på Charles Manson og en som begår en voldtekt eller et drap i fylla, etter en slåsskamp på byen. Mennesker som gjør utrolig dumme ting som de øyeblikkelig angrer på, fortjener nok en ny sjanse, hvis man skal være human. Men det er noen som dreper mange, for å oppnå noe helt spesielt. Norge er spesielt, ettersom vi ikke har “livstidsstraffen”. Men vi har også vært skånet for Manson’er og andre.

    Det vitner transformasjonen av “forbrytelser mot menneskeheten” inn i strl. av 2005: (årsaken var at vi skulle kunne rettsforfølge internasjonale forbrytere her hjemme) plutselig hadde vi fått en maksstraff på 30, ikke 21 år i Norge. Det er litt vanskelig for oss nordmenn å sette en straff på slike handlinger, når de ikke begås her. Sist gang nordmenn begikk en slik forbrytelse på vårt territorium, ble de i første rekke skutt på Akershus festning. I dag er vi litt i villrede, i våre gode men kanskje litt naive nordiske hjerter. For dette hadde vi ikke tenkt på.

    Sannheten er at vi har laget en straffelov i Norge som ikke tar høyde for Breiviks handlinger. Og strafferetten, handler som sagt først og fremst om straff. Og da er det kanskje på sin plass at vi tar en debatt allikevel?

    Uansett hvor sinte eller lei oss vi er for det han har gjort, vil grunnloven sette en stopper for retroaktiv lovgivning. Breivik kan ikke dømmes til noe annet enn det som var ulovlig på gjerningstidspunktet. Det samme gjelder lengden på straffen – som sannsynligvis blir 21 år.

    Så den debatten, den vil garantert komme. Uansett hva Raja sier i dag. Den kommer.

    • Kristian Haugland says:

      Det er en flott opplevelse for meg å se en slik polemiserende rabulering fra min side bli møtt med et så grundig svar. Jeg tar det som et kompliment,

      Jeg er stort sett enig med deg i alle dine poenger. Jeg vil likevel komme med en liten kommentar når det gjelder samfunnets følelse av behov for sanksjoner og at man gjør opp for seg. Jeg skal ikke bestride at dette perspektivet finnes i alle samfunn. Det har jeg forsåvidt ikke frunnlag for å uttale meg om, men det er heller ikke poenget.

      Poenget er at det er en tydelig forskjell i hvor sterkt denne tanken sitter i vår befolkning sammenlignet med enkelte andre befolkninger. I USA virker det for eksempel på meg at man har en oppfatning av at Justitia har en vektskål hvor ens straffbare handlinger skal veies opp mot samfunnets hevn. I Norge har jeg en oppfatning av at dette perspektivet står mye svakere, og jeg ønsker ikke bare å holde det slik, jeg ønsker å bidra til at vi fjerner oss enda mer fra en ren hevntankegang i forhold til straff for forbrytelser.

      Når det gjelder oppfatningen av at man må “gjøre opp for seg” så tror jeg det er en sunn oppfatning som kan virke preventivt samtidig som det åpner for muligheten for tilgivelse. Det å hevne en forbrytelse ser jeg imidlertid ikke som det samme som å la en forbryter “gjøre bot”.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>