Muslimsk konservativisme?

Jeg har funnet en god debattant i forhold til islamkritikk i Norge, men er debatten god nok?

For each community, we have granted a Law and a Code of Conduct. If God wished, He could have made you One community, but he wishes rather to test you through that which has been given to you. So vie with each other to excel in goodness and moral virtue. (5:48)

Jeg har tidligere, om enn som en bisetning, etterlyst ismlamkritikere i Norge som kritiserer religionen islam, snarere enn å angripe islam som om det skulle være snakk om et folkeslag. Jeg beklager min egen uvitenhet og mine fordommer. Det er jo egentlig innlysende at vi har opptil flere miljøer av intellektuelle muslimer i Norge. Like innlysende er det at personer i disse miljøene er uenige. Som en naturlig følge av dette finnes det en kritisk debatt om islam. Desverre er det nok de mest ytterligående debattantene som havner i medias søkelys. Personer med ytterliggående meninger fremsetter desverre som oftest sine ytringer på en svært ukritisk måte. De er altså lite representative.

I bloggosfæren kan man heldigvis ytre seg offentlig uten å behøve å være salgbart stoff for dagspressen. Her er det altså et godt potensiale for å få adgang til kritisk debatt rundt islam. Litt markedsføring er på sin plass. Jeg vil gjerne få trekke frem en norsk intellektuell muslim som ikke er redd for å ytre sin kritiske tenkning rundt egen religion offentlig. Mine damer og herrer, la meg få presentere: Somalieren.

Somalieren har nylig innlatt seg på en debatt med trosfeller som representerer organisasjonen og nettsamfunnet IslamNet. Debatten har i hovedsak dreid seg om to (fra begge sider påstått) relaterte emner: Rettroenhet og dødsstraff. Deler av debatten har jeg funnet interessant. Nærmere bestemt de delene av debatten som er skrevet av Somalieren. Debatten har nemlig i mine øyne tung slagside i og med at det kun er en part som fremsetter sin argumentasjon på en god måte. Det er mulig Somalierens opponenter, først og fremst en av IslamNets moderatorer, Zeshan Qureshi, kan ha gode og viktige poenger, men disse forsvinner i så fall i dårlig argumentasjon.

Det er trist. Dyktig utført kritikk er en av de viktigste måtene å gi anerkjennelse på i en debatt. Det viser at noen har fremsatt argumenter som er tydelige, saklige og aktuelle nok til at de ikke enkelt kan avfeies som tullprat. Dyktig utført kritikk øker også potensialet for at det som kritiseres også oppdages av andre og dermed at både debatten og debattantene blir mer kjent. Et siste og meget viktig poeng er også at dyktig utført kritikk gjør at man får anledning til å svare for seg og avklare og raffinere ens argumentasjon slik at det som har blitt sagt kan sies enda bedre. Jeg ser på Somalieren som en dyktig samfunnskritiker innenfor viktige og aktuelle tema. Hun mangler så langt kompetente meningsmotstandere, og i mine øyne er dette en stor skam.

Jeg må innrømme at jeg simpelthen bare nikket og smilte første gang jeg leste artikkelen hennes om dødsstraff i islam. Det var først da jeg leste responsen at jeg fant ut at noe måtte gjøres. Somalieren fortjener dyktigere utført kritikk. Jeg skal gjøre et forsøk, selv om jeg må innrømme at nå lager jeg en krangel ganske enkelt for krangelens skyld.

Somalieren proklamerer seg selv allerede i overskriften at hun er en konservativ muslim imot dødsstraff. Dernest argumenterer hun på fortreffelig vis at det er mulig å være muslim og være imot dødsstraff uten at dette er direkte i strid med Koranens lære. Denne argumentasjonen har en svakhet. Den baserer seg på hva som ikke eksplisitt pålegges en muslim å mene om dødsstraff.

Hovedpremisset i argumentasjonen er altså at dette er en problemstilling hvor Koranen ikke inneholder et tydelig svar. Når det er sagt, så innebærer ikke denne svakheten at Somalieren nødvendigvis tar feil. Det innebærer simpelthen at påstanden “Det er mulig å være rettroende muslim og samtidig være imot dødsstraff” hviler på et premiss som det er vanskelig å falsifisere.

Hovedproblemet med Somalierens argumentasjon er imidlertid formuleringen hun har valgt som overskrift: “Ja, jeg er en konservativ muslim imot dødsstraff” Ut fra overskriften kan man anta at konservativisme er vesentlig her. Slik jeg tolker det, reises ikke da spørsmålet om hvorvidt det er mulig å være muslim og samtidig imot dødsstraff. Spørsmålet som reises er hvorvidt det ikke er i strid med en konservativ tolkning av islam å være imot dødsstraff.

I selve artikkelen unnlater Somalieren å definere begrepet konservativ, og hun unnlater å forklare hvilken rolle konservativisme spiller i forhold til den aktuelle problemstillingen. Hva hun mener med “konservativ muslim” kommer først i en kommentar: Hun sier at en konservativ muslim er “…en som henvender seg til eksisterende tolkninger [av Koranen] eller lærde som – innenfor en ramme (lovskole) – er istand til å fortolke [Koranen]…” En konservativ muslim er altså en som forholder seg til en bestemt hermeneutisk tradisjon i forhold til Koranen, i form av en lovskole. Dette gir en klar avgrensning av problemområdet og gir etter min mening en indikasjon på at spørsmålene som egentligmå besvares av Somalieren er følgende:

  1. Finnes det en bestemt lovskole hvor Koranen tradisjonelt fortolkes i retning av at muslimer har anledning til å være prinipielt imot dødsstraff?
  2. Hvilken lovskole snakker vi i så fall om?
  3. Er Somalieren tilhenger av denne lovskolen?
  4. Ønsker Somalieren å bevare denne lovskolens dogma?

Fjerde punkt er lagt til for å trekke inn en bredere betydning av begrepet konservativ:  ”En som ønsker å bevare eller gå tilbake til det etablerte”.

Besvares disse spørsmålene tilfredsstillende, kan Somalieren trygt si at hun er en konservativ muslim, hun kan påpeke hvilken form for islam hun er konservativ i forhold til, og hun kan klart og tydelig påpeke hun har anledning til å være en konservativ muslim som er mot dødsstraff.

Foreløpig mangler etter mitt syn det klare og tydelige i hennes argumentasjon.

flattr this!

This entry was posted in Filosofi and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to Muslimsk konservativisme?

  1. Jonas Svendsen says:

    Loveskolene har ikke dogmer, men metodologier. F.eks shafi og hanefi tilater analogi (qiyas) som en metode for å lage regler(generelle og abstrakte – ikke konkrete! – rettsavgjørelser, fatwaer). Maliki er mer kritisk, mens hanbali avviser dette.

    Det er ingen lovskoler som er “for” eller “mot” dødstraff, men de forskjellige lovskolene benytter seg av forskjellige metodologier. Å kalle lovskolene hermeneutiske tradisjon er ikke dårlig beskrivelse. Men det må legges til at “hermeneutikken” dreier seg ikke om hvordan koranen skal forstås generelt, eller hvordan troende skal finne leveregler, men hvilken kilder en gruppe eksperter
    (muftu) kan bruke, og hvordan de kan bruke det, for å formulere. Å dømme noen i konkret rettsak gjøres ikke av mufti’en, men av qadi’en, som er påbudt å forholde seg til eksisterende fatwa’er.

    De færreste muslimske land idag har sharia, eller bruker fiqh i sitt rettsystem. De landene som forsøker det er grusomme repressive og korrupte regimer (les: Iran, Saudi-Arabia).

    Videre hører det med at lovskolene til stor grad kan karakteriseres som kulturelle eller etniske heller enn ideologisk. Man “velger” stort sett ikke sin lovskole, men hører til den av bakgrunn. En del muslimer ville, f.eks, ikke kjenne til lovskolene, vite hvilken de tilhører, eller vite om forskjeller mellom ens egen og andres. Samtidig vil de fleste kurdiske shafi’er i Tyrkia ville unngå kroppskontakt med hunder, mens tyrkisk hanefi’er ikke ville brydd seg veldig. Mens eksperter kan ha intrikate meninger om metodologier, og formulere forskjellige fatwa’er, har lovskolene andre konsekvenser, som tradisjoner for sømmelig og usømmllig og rent og urent.

    For noen tiår siden ble en gruppe prominente rettslærde fra forskjellige skoler spurt om det var lovlig å gå i en rød t-skorte. Ingen av lovskolene svarte det samme. Spektere gikk fra “det er fullstendig irrelevant” til “halal” til “makruh”(mislikt/støtende). Jeg lover ikke at det var nødvendigvis nøyaktig dette som ble sagt, for jeg har ikke teksten foran meg, men det var noe i disse baner.

    Mange vil sikkert kunne komme til å mene at dødstraff er i tråd med – eller obligatorisk i? – sharia men at vi “jo ikke har sharia i samfunnet vårt”. Det står ingenting i koranen som forteller at folk må engasjere seg for å få dødstraff i samfunnet, f.eks. Hva straff og dødstraff i muslimsk rettspraksis angår, råder jeg engsjerte til å se på “hudud”-begrepet. Det er ofte dette som ses på som det mest problematiske når det kommer til islam og menneskerettigheter.

    • Kristian Haugland says:

      Jonas: Jeg bør visst finne en måte å lage en like-knapp til kommentarene. ;)

  2. Pingback: Hva er så en konservativ muslim? « bak rosa burkaer og gule mullahskjegg

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>