Har Utøya-ofrene mer rett på tilrettelegging enn andre traumatiserte?

Bilde hentet fra DN.no

Personer som nylig har vært utsatt for sterkt traumatiske opplevelser vil ofte få problemer med å fungere normalt etterpå. Noen blir bedre raskt, noen bruker lang tid på å bli bedre, og noen plages resten av livet. At mange Utøya-ofre i dag sliter med å henge med i skolen, er derfor ikke noen stor overraskelse.

At Lånekassen derfor lemper på regelverket sitt for at terrorofrene fra i sommer skal ha mulighet til å gjennomføre studiene på tross av plagene sine, er derfor i mine øyne veldig positivt. Særlig siden det å studere og være en del av et studentfellesskap kan være et viktig ledd i deres tilfriskningsforløp.

Det som ikke er positivt, er at man samtidig diskriminerer mellom traumer på en slik måte at alle andre som sliter med reaksjoner på traumer nå vil oppleve negativ forskjellsbehandling. Først og fremst mistenker jeg at dette kan anses som ulovlig:

Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

-Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, §12, annet ledd

Legg merke til at studenter med nedsatt funksjonsevne skal få likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Hvis to grupper med samme funksjonshemming får forskjellige muligheter av samme institusjon, så mener jeg at dette definitivt er diskriminering.

Jeg er helt klart med på at det som skjedde på Utøya og i Oslo i sommer, var så ekstreme og horrible hendelser at vi har store vansker med i det hele tatt å forholde oss til dem. Det som skjedde var helt spesielt. Samtidig blir det feil å si at de som opplevde disse hendelsene direkte er mer eller mindre traumatisert enn andre som har opplevd traumatiske hendelser. Det er nemlig traumatiske opplevelser som kan medføre problemer senere, og hvor traumatisk noe oppleves er individuelt, og avhengig av langt flere faktorer enn egenskapene ved selve hendelsen.

Det har forøvrig blitt gjort en del interessant forskning på hva som kan føre til at noen mennesker som utsettes for ekstreme påkjennninger likevel ikke blir syke. Er du interessert i å lese mer om dette, kan denne artikkelen (wikipedia) være et greit sted å begynne.

Noen av dem jeg møter som sliter, opplever et behov for å måtte rettferdiggjøre problemene sine. De føler ikke selv at det de har opplevd er ille nok til at de skulle trenge hjelp. Selv om vi som får høre historiene deres skjønner at det de har opplevd må ha vært grusomt, har noen av disse problemer med å føle at problemene deres har gode nok grunner. Den svenske forfatteren Sofia Åkerman kan fortelle at det ble en kamp for henne å være anorektisk og selvskadende nok, fordi hun innimellom ble bedt om å “tenke på dem som tross alt hadde det verre.” Hun hadde det jo fælt, så hvis man måtte ha det verre for å virkelig fortjene hjelp, så måtte hun sørge for at hun hadde det verst. Den norske bloggeren Luna Christensen skriver også ganske tankevekkende om innlagte på institusjon som rett og slett konkurrerer med hverandre om å bli sykest.

Jeg forventer faktisk at en del mennesker som sliter i dag innimellom skulle ønske at de var på Utøya selv, sånn at de kunne følt at de hadde en skikkelig grunn til å ikke ha det bra. Dem hjelper vi i hvert fall ikke ved å gi særbehandling for traumer, men bare for de som var på Utøya. -Og vi kan rett og slett ikke si at “selvfølgelig har ungdommen fra Utøya det verst.” Opplevelsen av å ha det ille er en opplevelse, og man kan ikke si at noen har mer rett på den opplevelsen enn andre.

Skal vi gjøre noe for dem som har det ille, må vi slutte å stille spørsmål ved om de har rett på å ha det sånn, og heller se på hva som kan hjelpe. Bedre tilrettelegging fra lånekassen er en god start. Høyere utdanning kan faktisk virke helsefremmende. Men vi må ikke la slik tilrettelegging skille mellom ulike grupper med samme problemer. For traumatiserte nordmenn som ikke var på Utøya (og dem er det mange av) tror jeg faktisk det vil være til mer skade enn gagn.

Det er tross alt den traumatiske opplevelsen som gjør at man får behov for hjelp. Ikke den traumatiske hendelsen.

flattr this!

This entry was posted in Psykisk helse, Sosialpolitikk and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Har Utøya-ofrene mer rett på tilrettelegging enn andre traumatiserte?

  1. Mae says:

    AGREED! For en gangs skyld. Hva med alle andre traumatiserte som tidvis krangler seg gjennom studier og livet generelt, uten å møte forståelse eller spesielt mye hjelp, om noe i det hele tatt, bare fordi deres traume ikke havnet på forsiden av vg og i alle landets medier. Det eneste som irriterer meg er at du har skrevet akkurat det JEG hadde tenkt å blogge om. Jaja. :)

  2. Caroline says:

    Dette skal jeg dele, for du har et svært godt poeng her. Og egentlig så vil jeg si at det også er med på å bagatellisere andres traumatiske opplevelser. Og jeg mener ikke med det å bagatellisere Utøya, på ingen måte. Jeg syns bare ikke vi skal glemme de som har opplevd en overfallsvoldtekt, eller de som har levd i flere år med vold i hjemmet, og… ja det finnes utallige eksempler. Det er BRA å tilrettelegge, men det MÅ gjelde alle! Alle som sliter med traumer fortjener å bli tatt på alvor. Og som du sier, det er jo ikke hendelsen, men opplevelsen som avgjør om man har behov for hjelp. Tror ikke det er spesielt hyggelig for de som sliter å få den i fleisen, at de som var på Utøya fortjener bedre og mer hjelp, eller bedre og mer tilrettelegging. Det kan jo føre til at de bagatelliserer sine egne problemer til også, og resignerer i forhold til å få hjelp. Hvis ikke samfunnet tar de på alvor, og mer eller mindre sier at “Utøya-ofrene har det verst!”, hvem skal da ta de på alvor?

  3. Pingback: Har Utøya-ofrene mer rett på tilrettelegging 2 | Superaktivt tankespinn

  4. Pingback: Mer om rettigher for studenter etter Utøya | Superaktivt tankespinn

  5. Linn says:

    gooodt poeng, hadde passa bra i avisa denne teksten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>