Når er man egentlig syk nok for NAV?

I en nyhetssak i etterkant av 22/7 blir det opplyst om at leger må “jukse” med diagnosekodene på sykemeldingene de skriver for at folk som sliter med sorgreaksjoner skal få fri fra jobb for å kunne hente seg inn igjen. Dette har fått meg til å hente frem igjen et forhold ved NAV som jeg har irritert meg over i flere år: Uvettig innblanding i legers diagnosebruk.

Uansett hvem du er: Hvis du er bosatt i Norge over lengre tid, så kommer dette temaet til å bli relevant for deg en vakker dag. Kanskje er du allerede smertelig klar over problematikken i temaet som belyses. Kanskje vil du slippe å bli en av skrekkhistoriene. Du slipper uansett ikke unna. Du vil bli berørt, og da vil du trenge informasjon om hvordan NAV fungerer. Som medlem av det norske samfunn har du også påvirkningskraft til å bidra til bedre trygdeordninger enn dagens. Så sitt ned og les!

De nye arbeids og velferdstjenestene er i stadig endring, og de har siden oppstarten gradvis endret seg til det bedre. Det er håp om at tjenestene forbedres videre også i fremtiden. Forhåpentligvis vil denne artikkelen inneholde misvisende og utdatert kritikk en gang i fremtiden. Desverre vil nok det være lenge til.

Som jeg for noen år siden har påpekt, virker det som om NAV har en overdrevet interesse av folks diagnoser. Mine kilder, som inkluderer både leger, nav-ansatte, nav-brukere og jurister, opplyser meg med jevne mellomrom om at dette fortsatt stemmer. Dette har irritert meg i årevis fordi jeg mener det er i strid med intensjonen til folketrygdloven, eksempelvis folketrygdlovens §8-1.

Dersom man eksempelvis på grunn av sykdom, skade eller lyte (funksjonshemming) blir hindret i å delta i arbeidslivet, skal man kompenseres for tapt arbeidsinntekt. I henhold til folketrygdloven har man en slik sykdom, skade elle lyte dersom en lege (eller i enkelte tilfeller annet helsepersonell) skriver under på at sykdommen, skaden eller lyten er av en slik art at man ikke kan arbeide.

Dette er en organisering som gjør at legene kan gjøre skjønnsmessige vurderinger av hvorvidt deres pasienter har problemer som er slik at de ikke klarer å delta i arbeidslivet. En av de store fordelene med denne ordningen, er at den skjønnsmessige vurderingen kan gjøres uavhengig av hvilken diagnose som gis. Legen vurderer hvor nedsatt arbeidsevnen din er, uavhengig av hvilken diagnose som hører med.

For å få god statistikk over sykelønnsutbetalinger, trygdeutbetalinger med mer, har man videre innført en registreringsordning hvor årsaken til arbeidsfraværet registreres. I tillegg presiseres det at sosiale forhold som fattigdom, konflikter på arbeidsplassen, familieproblemer og så videre ikke skal gi sykepenger eller uførepensjon, da slike problemer anses å bli løst bedre på andre måter. Dette ble innført i den forrige folketrygdloven i 1993, og gjelder fortsatt.

Presiseringen er for så vidt grei nok. Sosiale forhold er ikke i utgangspunktet det samme som skade, sykdom eller lyte. Belastningene som enkelte sosiale forhold kan innebære, kan riktignok føre til sykdom, men i disse tilfellene skal det likevel ikke være problematisk å få en sykemelding. Man har tross alt blitt syk.

Et av diagnosesystemene som brukes ved innrapportering til NAV, ICPC, inneholder imidlertid et eget kapittel for sosiale forhold. Det betyr at enkelte diagnosekoder ikke kan benyttes ved sykemeldinger og søknader om en del stønadsordninger fra NAV. NAV ser ut til å ha tatt på seg å overvåke hvorvidt det er riktige diagnosekoder som benyttes i forhold til hvilke tjenester som etterspørres, og det er her problemene ser ut til å begynne.

NAV har ansatt egne fagpersoner som kan brukes i “særlige tilfeller” hvis det oppstår tvil om hva slags tjenester som er riktige å gi. Ut fra avslag på ulike søknader som jeg har fått høre om fra mine bekjente, ser det ut til at noen av disse fagpersonene ser ut til å ta jobben sin meget alvorlig. Blant annet kan de finne ut at diagnosen som legen din har oppgitt må være feil. De kan finne ut at diagnosen som er oppgitt ikke “egentlig” er en “anerkjent” diagnose, eller de kan finne ut at diagnosen ikke “egentlig” er en sykdom. De kan også finne ut at diagnosen som er oppgitt ikke kan medføre problemer som vil løses ved at du mottar den tjenesten som du har søkt om. Dette kan de finne ut helt uten å møte deg, og på tross av at du faktisk har problemer som i henhold til lovgivningen skulle medført at du fikk det du søkte om.

I tillegg er NAV inndelt slik at det er en saksbehandler som fatter vedtak om hvilke tjenester du skal ha, og et forvaltningsorgan som sørger for at du får de tjenestene som er vedtatt. Eller, ikke helt: En saksbehandler vurderer først hvilke tjenester du skal ha og sender vedtaket til forvaltningsenheten. Dernest vurderer forvaltningsenheten om saksbehandler har fattet riktig vedtak (vedtaket blir altså fattet to ganger i stedet for en) for så å eventuelt sende vedtaket i retur med avslag. I begge ledd går det ofte med en del tid til vurderinger, vedtaksskriving og innsamling av dokumentasjon. I mellomtiden blir du sykere, og du får større problemer med å komme deg ut i arbeid.

Dette burde vært unødvendig, og det er NAVs praksis snarere enn lovgivning og retningslinjer som skaper problemer. Når det gjelder sorgreaksjoner etter 22/7, burde heller ikke dette være problematisk å få riktig hjelp for. Sorg i seg selv er riktignok ikke en sykdom, men sorg er heller ikke i seg selv noe som medfører at du må ta fri fra jobben over lengre tid. For svært mange av oss er det å kunne gå på jobb en viktig måte å takle sorg på. Enkelte vil oppleve sorgreaksjoner som medfører at de ikke klarer å stå i ordinært arbeid i en periode som er lenger enn det som kan dekkes ved egenmelding. Det er fordi sorgreaksjonene har utviklet seg til en sykdom som det finnes en anerkjent diagnose på, og som en forhenværende statsminister allerede har vært sykmeldt på grunn av. Hvorfor skal det da være vanskelig for NAV å godta sykemeldingene?

flattr this!

This entry was posted in NAV and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Når er man egentlig syk nok for NAV?

  1. Kristian Haugland says:

    Jeg har blitt bedt om å komme med en liten avklaring i forhold til hva jeg egentlig mener er problemet, og hvordan det kan løses.
    Problemet, og løsningene, kan oppsummeres i to hovedtrekk:

    1. Forvaltning legger seg opp i saksbehandlernes vedtak i stedet for å forvalte dem.
    Dette er en ukultur og bør ganske enkelt stanses.

    2. Ansatte i NAV, og da spesielt medisinsk fagpersonell eller annen konsultert ekspertise, ser på diagnosen som er satt snarere enn problembeskrivelsen og hva det foreslås at man gjør for å løse problemet.
    Dette er også en ukultur og bør ganske enkelt stanses.

    Når det generelt gjelder skillet mellom “bestiller” (i dette tilfellet saksbehandler) og “tjenesteyter” (i dette tilfellet forvaltning), så er modellen i seg selv problematisk, og jeg har til gode å høre om offentlige tjenester som ikke bare har blitt dyrere og dårligere ved at en slik modell har blitt innført. -Korriger meg gjerne hvis du finner et eksempel på det motsatte.

  2. Pingback: Psykisk helse, hellige kuer og faren for misbruk av gode poenger | Superaktivt tankespinn

  3. Pingback: Den egentlige kospirasjonen | Superaktivt tankespinn

  4. Pingback: Den egentlige konspirasjonen | Superaktivt tankespinn

  5. Pingback: Mer om rettigher for studenter etter Utøya | Superaktivt tankespinn

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>