Bjørnar Nordahl, du er min helt

Denne kronikken har imponert meg.

Bjørnar Nordahl beskriver hvordan han selv må gå sine egne fordommer i møte etter 22/7. Å møte seg selv på en slik måte er tungt og vondt, og Nordahl er villig til å gi følelsene utløp for Dagbladets lesere på en grundig og utleverende måte.

For kronikken er så til de grader utleverende. Forfatteren gir ettertrykkelig uttrykk for sitt ønske om å bekjempe sine fordommer, men viser samtidig uredd frem sin totale mangel på kunnskap om hva det er han forsøker å bekjempe. Noen ganger med en bitter ironisk snert som viser gryende tegn til oppvåkning:

Jeg har i grunnen irritert meg over det meste som har med muslimer å gjøre, også deres manglende toleranse.

Andre ganger er det tydelig at hverdagsrasisten Nordahl ikke er ironisk, men kunnskapsløs. En kunnskapsløshet jeg overhodet ikke klandrer ham for, men snarere berømmer hans mot til å løfte frem.

Jeg ser på Nordahls kronikk som et uttrykk for et ønske om å få tilbakemeldinger og bli korrigert, et ønske om å forbedre seg selv ved hjelp av andre. Det er fantastisk. Jeg skulle ønske jeg var like tøff.

Bjørnar Nordahl, dette er en korreks til deg. Det er samtidig et håndtrykk og et uttrykk for min dypeste beundring:

De du omtaler som “muslimer” er ikke først og fremst mennesker som tilhører en religion. De er først og fremst mennesker, og jeg tror en del av dem du har irritert deg over når du har irritert deg over “muslimene” ikke en gang har bekjent seg til trosretningen islam. En god del av våre nye, mørkhudede landsmenn er faktisk kristne. Noen av dem er buddhister, og jeg har sågar møtt en mørkhudet mann med bart fra Irak som var ateistisk kommunist (og som flyktet til Norge fordi han var litt for flink til å åpne munnen i hjemlandet). Han kjørte riktignok ikke taxi, men han var veldig flink til å snakke gebrokkent.

Når du har irritert deg over somaliere som ikke jobber, så har du vel heller ikke egentlig irritert deg over “muslimer”, har du vel? De muslimske taxisjåførene som har kjørt deg hjem er i hvert fall ikke somaliere som ikke jobber.

Her kommer du tilbake til din nye oppvåkning med en nydelig ironisk snert: Du gjør unntak for de somalierne du kjenner. De er jo ikke “sånn”. Jeg tror vi er mange som er enige med deg her. Det er “alle de andre” somalierne som er er problemet.  Kanskje de somalierne vi kjenner ikke egentlig er somaliere, for somaliere er jo fæle og late. Jeg har jo aldri møtt en sånn somalier. Kanskje jeg aldri har møtt en somalier som egentlig er somalier. Kanskje jeg bare har møtt nordmenn med masse brunkrem på badet. Som Kadra, for eksempel.

Jeg håper du lar gode intensjoner bli til handling, og at du tar del i Tea time-bevegelsen, drar hjem til norske muslimer og drikker te. Jeg har tenkt å gjøre det selv. Samtidig håper jeg at du vil ta deg et besøk hos norske innvandrere. Flertallet av dem er kristne (og en betydelig andel er katolikker), i den grad de bekjenner seg til en religion i det hele tatt. La oss ikke forskjellsbehandle våre nye landsmenn og la dem bli annenrangs-innvandrere bare fordi de ikke er muslimer! De drikker nok te eller kaffe, de andre også.

Jeg håper ikke dette blir oppfattet som nedlatende. Jeg bøyer meg i støvet i nesegrus beundring for Nordahls åpenhet og mot. Jeg har nesten garantert mine egne vrangforestillinger basert på kunnskapsløshet. Tornen i ditt øye kan jeg se, og jeg ønsker derfor å bidra til å få den fjernet. Så får vi samtidig håpe at noen vil finne bjelken i mitt.

Jeg ønsker å si dette en gang til. Bjørnar Nordahl, du er min helt.

flattr this!

This entry was posted in Innvandring and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Connect with Facebook

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>